Velkommen

Min bestemor hadde aldri noen flott hage. Vi som bor i det store huset nå forsøker å skape den hagen bestemor kunne hatt. Vi bygger på det var her: en rosa pion, en stor syrin, masse ripsbusker og noen epletrær.

Jeg skriver derfor mye om planter i hagen, men også litt om livet inni huset. Vi overtok hus med tette vegger og tak, men vi har totalrenovert innvendig. Hovedbygningen er fra midten av 1700-tallet og har stort sett sin opprinnelige rominndeling.




tirsdag 27. juni 2017

Super hagedag

Å la noe gro igjen er aldri lurt. Da er det krevende å rydde. Men våren var så kald og med så mye vind at det fristet ikke til uteliv. Derfor er det strålende både med fint vær og et par ekstra hender nå.  Igjen er det en gjentjeneste etter at jeg har laget mat tidligere i år.

Nå er de nyplanta bringebærbuskene synlig igjen. Jeg fikk dessuten kjørt sekkene med hageavfall til gjenvinnings-stasjonen før middag. På fredag forsetter arbeidet i dette området.

Etter middag måtte jeg en runde i hagen for å se hva som skjer nå. Og selv om kveldssola gir litt pussig lys på blomstene så fikk jeg dokumentert dagens blomstring. Jeg fant Duftskjærsmin, Engstorkenbb, Flammentanz og Brannlilje. Bank i bordet men i år har jeg ikke sett liljebillene som herjet både i fjor og året før. Spesielt stolt er jeg av Hagehortensiaen - den tåler ikke vinteren her, og sto i kjelleren. Den satte blader før jeg rakk å vanne den i vår og nå er de første blomstene kommet.

  







fredag 23. juni 2017

Det er sommer i hagen




Tiden vi har lengtet etter siden september er her nå.

Bedene er blitt så tette at ugresset ikke lengre er så synlig, og jeg hygger meg mer med synet enn å irritere meg over at jeg ikke har luket.

Både Pionen og Hurdalsrosa står i full blomst. Jeg tok noen bilder i går, og det var lurt for nå regner det.

Jeg skal ut igjen, men kan holde meg under tak og ta en ryddejobb under låvebrua


  

tirsdag 20. juni 2017

Flytende Akeleier

Da jeg begynte å dekke dette bordet for nesten en uke siden så visste jeg ikke at jeg kom til å bruke Akeleier. jeg visste heller ikke at det skulle bli blomster i den fargen.

Jeg begynte med den grønne duken og de nye lysestakene (Nautilus). Jeg hadde kommet over noen farga krystallkuler i blått og grønt som faktisk gjorde seg godt på bordet sammen med blå lys og servietter. 

Men jeg synes at dette ble for mørkt for denne årstiden. 

Den neste alternativet ble hvite servietter, lys og blomster. Jeg satte tre høye reagensrøraktive vaser samlet. Men det stemte heller ikke. Det ble rett og slett for mye. 

Da innså jeg at med to lysestaker måtte det bli en litt større bolle til blomster. Da jeg satte de på bordet visste jeg at det ville fungere. 




Jeg testet med både lilla og rosa servietter. Lille ble for mørkt og rosa ble for søtt denne gangen. 
Det var først i butikken at jeg bestemte meg for syrinfarga lys og servietter. 

Bordet mitt er 90 cm bredt og jeg bruker plassen i hjørnet mellom fire kuverter til pynt, annenhver lys og blomster. Hvis jeg bare skulle dekket til fire ville jeg satt blomstene i midten og lys ut mot sidene. 

Akeleiene passet godt flytene i glassbollene. Hodene på Akeleiene henger ned, så det var veldig hyggelig å kunne se skikkelig hvor flotte de er.
























Etterpåklokskap: Jeg var så innstilt på å bruke Nautilus-lysetakene at jeg ikke vurderte noe annet. En sommerdag med døra åpen ut passer veldig dårlig sammen med tente lys. Det hadde vært mye mer praktisk med lyslykter. Da hadde flammene vært beskyttet.

lørdag 17. juni 2017

Å skrive slektsbok

Jeg har skrevet en del om å lete etter slektninger, helst de riktig gamle. Alt jeg finner ut samler jeg på flere måter. Det hele startet for nesten 35 år siden med navnelister. Jeg tok utgangspunkt i mine oldeforeldre eller tippoldeforeldre (Slektsledd 1) og skrev inn navn på barna deres. Barna deres startet et helt nytt slektsledd (slektsledd 2) og de fikk ektefelle og egne barn ført inn. For hvert slektsledd øker antall personer, og slektsforbindelsen varierer mer og mer. I det første slektsleddet er alle barna søsken. I neste slektsledd vil noen være søsken, og resten søskenbarn. I hvert slektsledd legges det til en kategori slektskap: tremenning, firmenning osv. Les mer om hvordan jeg har gjort dette. 

Da jeg startet med denne "innsamlingen" av personopplysninger var telefonen mitt eneste hjelpemiddel og jeg skrev alle listene for hånd. Til et slektsstevne i 1987 fikk jeg hjelp til å skrive av listen på maskin. Og fra vi fikk datamaskin/PC hjemme har jeg brukt vanlig tekstbehandling. 

Etter hvert som flere kilder ble digitalisert og søkbare på nettet så var det lett å finne ut mer om folk. Hvor hadde de bodd? Folketellingene. Når ble gift? kirkebøker. Når kjøpe de huset de bodde i? grunnboka. I tillegg har jeg brukt nye og gamle kart for å plassere stedet de bodde. Til å begynne med la jeg disse opplysningene inn i personlistene, men synes etterhvert at det ble veldig lite oversiktlig. Jeg hadde fått tilgang til en del gamle bilder og ville gjerne bruk dem også. Løsningen for meg ble å dele teksten i to; en ren personliste og så den historiske fortellingen om folk. I den nye delen la jeg inn alle bildene, kartene, dokumentkopier osv som jeg hadde funnet eller fått. For det er de muntlige kildene jeg er så heldig å ha som la grunnlaget for slektsdokumentene. Jeg har ikke tall på de spørsmålene jeg har stilt til nære og mer perifere slektninger

På forsiden har jeg satt inn et bilde av hovedpersonene i dokumentet, bortsett fra på to hvor jeg har startet på hhv min tipptippoldefar Tomas og mannens tippoldeforeldre Dorthe og Jens. Grunnen til at forsiden øverst til høyre er helt annerledes er at dette dokumentet er kapittel 4 i en stor "bok" om gårdshistorien. 


































Etterhvert fant jeg ut at det måtte være en innholdsliste. Det skaper struktur i dokumentet og det gjør det lettere å finne fram både for meg og for de som bare skal lese det. Jeg har som nevnt brukt et vanlig tekstbehandlingsprogram (som Word). Ved å formatere spesielle overskrifter lager programmet nesten automatisk innholdsliste. 

Jeg passer på at margene er så brede at det er plass til å lage hull for ringperm eller stifte.


Jeg legger bilder og andre illustrasjoner direkte inn i teksten. Jeg legger litt vekt på utformingen av sidene, både plassering av bilder og tekst. Noen ganger setter jeg inn et scannet dokument over en hel side. 

Det må være litt tekst. Jeg tar utgangspunkt i den informasjonen som står i de kildene jeg finner og som jeg ofte klipper inn som illustrasjoner. Folk som ikke er vant til å lese disse kildene klarer ikke å få noen sammenheng uten at informasjonen er bearbeidet. Som feks
Kari ble født 9.mai 1845 og hun ble døpt i Gaupne kirke tre uker etterpå. I kirkeboka er det oppført at de da bodde på Aas og at faren hennes var selveiende bonde.

Fordi dette er teksten om Kari og ikke hennes foreldre så vil jeg forsøke å finne ut hvor hun gikk på skole. Sannsynligvis var det en omgangsskole på den tiden. Da kan en bygdebok gi god informasjon. Så er det konfirmasjonen. Da tar en ny kopi av hennes oppføring i kirkeboka. Noen menigheter førte inn karakteren de fikk. Den gir en del informasjon om personen. Kanskje ble hun konfirmert i en annen kirke. Hvorfor det? Er det mulig å finne ut? Ja, familien hadde flyttet. Og så er det giftermål. Kirkebøkene inneholdt også informasjon om når og hvor folk flyttet. 

Eksemplet til venstre viser en side jeg skrev om min tippoldefar som fikk Kongens fortjenstmedalje for sitt arbeid. Det er selvfølgelig med en bilde av medaljen, anbefalingen fra Fylkesmannen og kopi av nettsiden til Slottet. 

Etterhvert oppdaget jeg at det var lurt å legge lenke til kildene som fotonote. De virker også når dokumentet er i pdf. 

Jeg vil gjerne fortelle en historie og tar gjerne med noen korte historiske kommentarer slik at lesere forstår hvordan situasjonen var i samfunnet på den tiden. Men beskrivelsene av personer må ikke drukne i teksten om den generelle historiske utviklingen. En slik bok har jeg lest, og den synes jeg ble veldig kjedelig. Noen ganger setter jeg historiske fakta inn i en faktaboks og med en annen skrifttype for å skille fra den sammenhengende fortellingen om slekten. Et eksempel på et slikt fakta er arvelovene: døtre arvet bare halvparten så mye som sine brødre. Kvinner var umyndige og ektefellen hadde full disposisjonrett over alle hennes verdier. 

Når det gjelder omfanget så har jeg brukt den plassen som var/er nødvendig, men for at det skulle bli likt (oppleves rettferdig) mellom nålevende definerte jeg to sider per person i et slektsledd og en side per person i neste slektsledd. Alle personer med familier i mitt slektsledd omtales på siden til våre foreldre. I familier med mange barn blir det små bilder og mye tekst, i familier med feks et barn blir det flere og større bilder og mindre tekst. 


Innimellom er det lurt å ta en utskrift av dokumentet. Jeg synes jeg det er enklere å vurdere skriftstørrelse, skrifttyper, overskrifter, bildestørrelse osv når jeg ser arket. Jeg gjør også notater i papirutskriften, da er det lett å oppdaterte worddokumentet senere.  Hvis du ikke har tilgang til en laserskriver bør du lage en kopi av dokumentet som en pdf og ta med med til et kopisenter. Jeg lagrer alltid dokumentet som pdf hvis jeg skal åpne det på en annen PC for å ta utskrift. Det skyldes at skrifttyper og marger varierer, og utskriften vil ikke bli riktig om jeg bruker worddokumentet. 

Jeg har trykt opp hefter på vanlig A4 kopipapir når vi har hatt slektsstevner. Fordi jeg gjør endringer i teksten nesten hvert år, så ønsker jeg å dele teksten på en enklere måte. Da valgte jeg DropBox. Jeg legger inn epostadressene og de som får en lenke til dokumentet trenger ikke å ha lastet ned DropBox selv for å kunne åpne og lese. Om de vil skrive ut selv så er det helt greit. De som er eldre og ikke har barn eller barnebarn som kan hjelpe dem, får fortsatt papirdokument. 

Jeg synes det er vanskelig å tenke at jeg skal sette strek og avslutte arbeidet. Hele tiden er det nye kilder tilgjengelige og jeg vet at enda flere finnes i de fysiske arkivene, både byarkiver, Statsarkivene og Riksarkivet. Jeg har laget meg lister over tinge jeg skal sjekke når jeg kommer et sånt sted. Og da vil jeg skrive videre.  Løsningen med pdf-dokumenter passer derfor best for meg.

Det er bare et eneste problem med denne hobbyen - og det er at jeg sitter alt for mye stille. 

torsdag 15. juni 2017

Kvantitet og kvalitet

Til jul ønsket jeg meg to kniver og to kakegafler, og fikk det av mannen i huset. Idet jeg skulle ta det ut av plastikkposene for å vaske dem, så sa han noe om sølv. Og jammen, alle fire delene var i sølv. Det aller meste av bestikket vi har både det nye og det gamle er i sølvplett. Det ser helt likt ut, og for meg er et stort antall deler viktigere enn sølvinnholdet.

Da jeg regnet ut prisforskjellen var jeg ikke i tvil. Julegaven måtte byttes.

Fordi sølvplett kun produseres et par ganger i året måtte jeg vente helt til i dag med å hente bestikket i butikken.

Denne gangen mener jeg at jeg både har fått kvalitet og kvantitet. Det var en fryd å legge det i sølvskuffene.

lørdag 10. juni 2017

Snart i mål

Jeg vet ikke når denne senga ble brukt sist, men ganske snart kommer det madrass og sengetøy i den.

Jeg regner med at det er en barneseng på grunn av de høye sidene, men senga er faktisk 90 cm bred og 180 cm lang helt utdratt. Kan det være  mulig at to barn sov sammen i senga?

Jeg så senga første gang våren 2005 da jeg for første gang var på loftet. Da sto senga i det store rommet mot sør, og var neste skjult bak masse gamle ledninger og kabler. (se bildet under til venstre) Jeg har glemt selve ryddejobben på loftet, sikkert fordi den har vært delt over så mange år. Senga har blitt flyttet frem og tilbake mellom sørrommet og nordrommet alt ettersom hvor det har pågått arbeid.

Det var vanskelig å ta gode bilder på loftet de første årene. Det var mørkt og veldig støvete. Noe som bildet under til høyre viser. Det er langs veggen der senga er plassert nå. De gamle vinduene er lagret på låven og døra er tatt i bruk et sted i huset.

onsdag 7. juni 2017

Etter fest og moro

 Det er litt sånn "etter den søte kløen, så kommer den sure svien" når det gjelder duker.

Til en visst punkt kan de vaska, men ustrøkne skjules, men etterhvert blir bunken så høy og benken så full at det bare må gjøres noe.

Etter en av regnværsdagene i pinsen ble situasjonen mye bedre. Nesten 70 meter duk er nå enten tilbake i skap eller på vei tilbake til sine eiere. For det hender jeg må låne noen for å få nok i samme farge.

Denne gangen var det bare en linduk i bunken. Den ble lagt tilside i påvente av en rulledag litt senere i sommer. Jeg stryker alt annet enn lin. Mange duker som er teflonbehandlet må varmebehandles (strykes) for at stoffet skal beholde den smussavstøtende overflaten.

Til tross for timene bak strykejernet kommer jeg aldri til å gå over til papirduk.
  

lørdag 3. juni 2017

Nymalt kjellertrapp.

Når jeg har sett super utnytting av plassen under trapper så har jeg tenkt på kjellertrappa, men innså fort at det ikke var plass til å bygge inn store skap.

Likevel ønsket jeg å gjøre noe for å få orden på det som samlet seg under trappa. Faktisk er bredden på trappa omtrent som en IVAR-hylle. For å få plassert den måtte jeg kytte ned en stige slik at den smatt innunder den skrå trappa.

Da alt var tatt fram vasket jeg og malte trappa. Det har stått på ønskelista lenge, og plutselig var det mye hyggeligere å gå ned i kjelleren.







Det er plass til en hylle til, og det kommer på plass etterhvert.

onsdag 31. mai 2017

Vårtegn: skattemelding

Den siste dagen i mai er siste frist for de som skal levere selvangivelse, eller skattemelding som det heter fra i år. Det har skjedd mye siden jeg fylte ut papirskjemaet for første gang midt på 1970 tallet.
Det har også siden jeg fylte ut den elektroniske løsningen i Altinn. Nå "snakker" de ulike skjemaene stort sett sammen sånn at viktige tall automatisk blir plassert inn i hovedskjemaet. En smart funksjon er feilmeldingene som gjør at jeg kan rette opp før jeg leverer en helt feilfri melding.

I begynnelsen av mars virker første sommerdagen langt unna, men nå er den faktisk i morgen. I mars og april skjer det noe i hagen, men veldig sakte. Det er først når jeg setter sammen bildene jeg har tatt gjennom våren det blir lettere å se den gradvise utviklingen. 

video

Syrinen er nå på sitt fineste, Prydepletreet er forbi sitt fineste.

  
Rodedendron Scarlet Wonder har blomstret lenge, og avløses nå av Morgenrot og den oppstammede bak (som jeg ikke finner navnet på). Klokkebusk Korea har blomstret noen dager.

  
Det er store knopper på Pion og de første første Lupinene blomstrer.

  
I sørveggen av huset står den flotte Hagtornen. Denne har jeg skrevet om flere ganger fordi den både har kvister med Rosehagtorn og Amerikahagtorn. Den siste har hvite blomster som akkurat har sagt takk for seg.
  
På den siste vårdagen er det de hvite Syrinene som har fokus. Synlig på denne bildet er også nytt vindu i 1.etasje. Endelig fikk vi satt inn et i riktig størrelse etter en feilbestilling i fjor høst. (Flaks at det passet helt perfekt i 2.etasje.)



mandag 29. mai 2017

Ny navnefest

Sist lørdag var familien samlet for å feire det aller yngste barnebarnet. Nesten 7 måneder var han blitt.

I siste øyeblikk ble selskapet flyttet fra et selskapslokale i byen og hjem i egen hage rett ved Mjøsa. Bunadene fikk henge hjemme, for det var vær for sommerkjoler og bare legger.















Det var dekket til lunsj på terrassen.

 

Sønnen min er veldig glad i å lage mat, men med to små barn i huset ble han glad for noen bidrag fra meg.  Kjøttboller, miniburgere og ostepai har blitt standard når jeg laget mat til mange. Sønnen hadde laget Skagenrøre, melkefri potetsalat og bakt en nydelig foccacia.


Etter maten var det kaker. Jeg hadde laget marsipankake, som til de andre barnebarna. Denne gangen kjevlet jeg marsipanen litt for tynt. Kaka holder fasongen mye bedre med et tykkere lag marsipan. Det har jeg allerede notert i oppskriften.